Vonandi hafa allir haft thad gott yfir jolin. Vid thøkkum audvitad kærlega fyrir okkur – vorum mjøg anægd med okkar jolagjafir øll, tho ad Óliver hafi nu bara fundist mesta sportid ad tæta jolatred 🙂 Nuna erum vid i Holbæk og til ad syna hvad Máni er ordin stor og utsjonasamur kemur her ein litil saga:
Kim for a fætur med strakana i gær og mamma atti ad fa ad sofa adeins lengur, um 8 leytid fannst Mána nog komid. Hann segir vid pabba sinn ad hann se svo agalega threyttur og verdi ad hvila sig og sofa og kura og pabbi hans fellst a ad hann skridi undir sæng med mømmu sinni, ef hann er alveg hljodur og bara leggst til ad hvila sig. Um leid og minn madur er svo komin undir sæng byrjar hann: “mamma, viltu ekki syngja kalli litli køngulo”, “mamma ætlardu aldrei ad fara a fætur”, “mamma ertu ekki vøknud” (med tilheyrandi puttum i augum ad yta augnlokinu upp….). Svona er nu thad. Utpældur gaur. En i dag for mamman a fætur med drengina og pabbi sefur. 🙂
Thad er allt hvitt og vid buin ad vera a snjothotu i 2 daga nuna. Thad er svo rosalega fin Mána brekka her rett hja og i gær adur en thad dimmdi alveg for Máni og renndi ser nokkrar ferdir med Óliver. Their litu nu reyndar badir ut eins og thetta væri svolitid stressandi dæmi 🙂
i kvøld verda svo jol aftur. Øll børnin hans Lars og barnabørn, ønd og risalamande og allt heila klabbid. Vonandi eru allir i godum gir fyrir 2006 – heyrumst bradum aftur. Snjokvedjur hedan, E
…blogbogstaver fra det sydfynske